Alle vet at ingenting varer, enten om vi liker det eller ikke tar ting slutt. Den dagen jeg skulle dra var en av disse, jeg har alltid mislikt avslutninger. Siste dag av sommer ferien, det siste kapittelet av en bra bok, å dra fra mennesker som står deg nær. Men avslutninger er uunngåelige. Blader faller. Du lukker boken. Du tar farvel. Den dagen jeg sto på flyplassen var en av disse. Jeg sa farvel til alt det som hadde blitt så hverdagslig, alt som hadde blitt så komfortabelt. Jeg vokste utrolig mye. Men bare fordi jeg dro, og det gjorde vondt. Er det personer som har blitt en så stor del av meg, at de vil være med meg uansett hva. Det er de personene som er med på å bygge fundamentet som jeg har basert livet mitt på. Og de kommer alltid til å være små klare stemmer i hjertet mitt som alltid vil være med meg.
InspirertavcastleMaureen

Hva var det beste med å studere i utlandet?
SvarSlettDet var nok det å bli kjent med utrolig fine mennesker
Slett