DEL 1. Skygge

Snart har jeg vært her i 4 måneder, 122 dager som jeg kommer til å huske livet ut. 2922 timer som har forandret meg som person.
Det er ikke bare lett å være utvekslingsstudent. Som de gangene jeg vil hjem. Hjem til familien, venner, skolesystemet, maten. Jeg kunne fortsatt i en evighet. Jeg har aldri opplevd å savne noe så sterkt som jeg gjør nå. Jeg tror ikke engang jeg viste hva det var å savne helt til nå.

Jeg har lært meg å være stille, smile og nikke. Når jeg egentlig vil fortelle hvor mye feil dem tar, og at det de bestemmer er rivruskende galt.  Jeg har også lært å gå i kirken to ganger i uken. Bruke søndagene mine på å stå opp 07:45. I kirken lærer jeg at evolusjon er feil, mannen er øverst i familien å bestemmer over damene, og at homofili er en av de verste syndene. Sex, kyssing og "kosing" med kjæresten skal man vente med til etter man er gift.

ungdoms kirke på onsdager

Økonomi er noe jeg også har lært å forholde meg til, tror jeg trenger flere prøve år (hehehe).
Dagboken min har reddet meg fra mentale sammenbrudd, og den har blitt en fin erstatning (egentlig ganske dårlig) for en bestevenn. Jeg har også fått ett nytt forhold til mat og selvbilde. Både positivt og negativt (ikke bli bekymret, jeg spiser mer enn en gris på hormoner)

Jeg trodde jeg var smart, men det var helt til jeg kom hit begynte i en AP klasse, og fikk 73% på den første prøven min. (det går oppover, ligger på en 80%(b)) Jeg trodde ikke det fantes folk med fotografisk hukommelse men jeg tok grundig feil. Tror den andelen av befolkningen i Texas som har det er i min AP Bio klasse. Selv om de påstår at det er fordi de ikke har noe liv, jeg tror ikke på dem. De er liksom lars^243.

Men det er de fine stundene som jeg kommer til å huske resten av livet mitt.......

FortsettelsefølgerMaureen