Har netopp spist, skal trene i kveld. Skolen var grei.
Jeg husker veldig godt de første dagene, det var noe av det skumleste jeg noen gang har opplevd. Man må gå gjennom hele kantina, og alle ser på deg. Du er jo 1.klassing. Og det er akkurat i slike situasjoner jeg skulle ønske at jeg hadde selvtillit.
Selvtillit er egentlig en ganske rar ting. Noen har mye, andre har lite. Man kan bygge den opp, og den kan rase sammen. Alt avhenger egentlig på de menneskene rundt deg, tror jeg. For det første er det de som er trappetrinnene, komplementet om at du så bra ut i dag økte kanskje selvtilliten din med 10 trinn. Problemet med dette er at det er disse menneskene som kan få deg til å tryne ned trappen, å slå deg forferdelig. Kanskje du faller så hardt at du aldri kommer opp igjen. Men de fleste vill reise seg, å begynne på trappen igjen. Men denne gangen vil du bygge den med andre ting, slik som at vekten går sakte men sikkert nedover. Men dette burde man være forsiktig med. Trappetrinnene er kanskje rottene, svake og vanskelige å gå på. Hvis du tråkker feil vil du nokk en gang falle ned.
Jeg tror personlig at jeg ikke har så mange trappetrinn i trappen min. Noen er sterke, mens noen av dem er svake. Det som er skummelt er at jeg har så dårlig balanse, jeg faller så lett ned fra trappen selv om jeg har gode trinn. En liten kommentar kan dytte meg ned igjen, til og med speilbildet mitt dytter meg ned trappen. Men trappetrinnene mine er der fra før av så jeg kommer meg lett opp igjen de fleste gangene.
Så folkens,poenget med dette er at du kan bygge andre sine trappetrinn, eller hjelpe dem opp trappen. Kanskje du kan være med på å gjøre livet til andre bedre! Blir dere ikke glade av den tanken? Det blir i alle fall jeg!
-Maaureen
Bilder:we<3it
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar